Inspirasjon


ØYEBLIKK AV INSPIRASJON

Ute er det strålende vær, ikke en sky på himmelen. Faktisk er det ingenting som tyder på at konseptet „sky“ eksisterer i det hele tatt. Der sitter jeg ved skrivebordet og jobber om morgenen, mens det ennå er svalt. Akkurat nå, for eksempel, sitter jeg og skriver dette her, en liten tekst om meg, helse, mat, livsstil, som jeg kan formulere som jeg vil. Det er sommer, og varmt her.

 

sommer

Det er torsdag den femte August 2010, og jeg befinner meg på helgelandskysten av Norge. Jeg kom hit i slutten av juli 2007, og bodde som vanlig i et hus.
Nordland blir ofte kalt det evig kalde land, siden det ligger nord for polarsirkelen. Men, landet har den beviselig to årstider – med en noe varmere sommer enn vinter. I Tyskland, hvor jeg har tilbrakt en del tid etter hvert, er det så fuktig og varmt mellom all murstein og betong, at det grenser til tortur. Til sammenligning er sommeren i Nord-Norge et sant paradis. Folk blir gjerne overrasket når de hører at jeg bor nord for polarsirkelen i Norge. „Hvorfor i all verden vil du bor i et så kaldt land?» spør de.

De vet ikke hvor lykkelig det går an å føle seg her, med lyden av hav og med en fiskestang, eller når man på impuls drar av gårde for en tur på fjellet. Også etter at jeg kom til Nordland, har jeg forsket hver dag. Det er snart fem og et halvt år siden jeg igjen tok opp interessen for biologi. hvor jeg legger ut på en tur i naturen hver dag. Jeg tar meg god tid og lange turer. Det viktigste er den gode følelsen jeg har i kroppen etter en „forske“ tur som blir med videre til neste dag. Dette er et triks jeg også bruker når jeg jobber med empiriske studier. Jeg setter punktum når jeg føler at jeg kan undersøke mer, for da blir det lettere å komme i gang neste dag.

Det er viktig når man driver med langtidsprosjekter. Når rytmen først er “inne”, kommer resten mer eller mindre av seg selv. Min store læremester er naturen selv. Problemet er å få svinghjulet til å rotere i den ønskede hastigheten – det krever store mengder innsats og konsentrasjon. I dag tidlig kom det litt regn mens jeg drev på ute med undersøkelser, men regnet føles godt; det kjølte ned kroppen. En tykk sky kom drivende inn fra havet, “la” seg til over meg, og dusjet meg med fine regndråper. Den dro uten å se seg tilbake og forsvant et eller annet sted, som om den var ute i et viktig ærend. Så dukket sola opp og begynte å varme bakken igjen. Et forutsigbart vær mønster. Ikke komplisert, ikke ambivalent, ingen metaforer og ingen symbolikk. Underveis traff jeg flere andre turfolk, omtrent like mange kvinner som menn. De mest energiske av dem fløy bortetter veien, skar gjennom vinden, som om de hadde en ranerbande i hælene.

Sandhornøya

Jeg flyttet til Finneidfjord, Nordland i slutten av juli 2007, og siden har interessen økt for biodiversitet, helse, mat, innholdsstoffer, virkning for mennesker, dyr og jord. Jeg har arbeidet seriøst med dette prosjektet med stor innsats over lang tid, og har også fått patent på arktisk ekstrakt. Et arktisk ekstrakt framstilt av nordnorske ville planter med egenskaper som reduserer eller forhindrer vektøkning og fettdegenerasjoner på pattedyr. Ekstraktet har positive egenskaper og kan redusere livsstilsykdommer.

Det som virkelig betyr noe, er å nå målene jeg setter for meg selv, og i så måte er arktisk ekstrakt et bra produkt. Ekstraktet passer perfekt til min helse, holder min kropp i bevegelse ( immunforsvaret ) kognitiv og fysisk, forebygger fettdegenerasjoner og overvekt.

For å si det på en annen måte: For oss mennesker gjelder det å finne noe å være fornøyd med, noe å være stolt over når vi har kommet i mål. – i alle fall for meg – handler det ikke om å vinne eller å tape. Antall solgte produktpakker, mottatte priser og gode anmeldelser regnes muligens som kriterier for suksess, men det er ikke der det essensielle ligger. Det som virkelig teller, er hvorvidt det man produserer holder det nivået man har satt som standard for seg selv. Jeg har i utgangspunktet en stille og urokkelig indre drivkraft, og derfor legger jeg ned mye innsats hver dag. Jeg ønsker å vedlikeholde min eget helse.

Etter at jeg fylte 50, har dette systemet med selvevaluering sakte, men sikkert endret seg. Dette er noe man bare må finne seg i når man blir eldre, siden vi alle når vår fysiske topp på et eller annet tidspunkt. Individuelle forskjeller eksisterer naturligvis.

Det kom som et aldri så lite sjokk. Hva er det som skjer? Først nektet jeg å tro at det hadde noe med alder å gjøre, for jeg hadde ikke merket noe i hverdagen som tydet på at jeg var i ferd med å forfalle fysisk. Men uansett hvor mye jeg prøvde å benekte eller ignorere det, ble kreftene stadig svakere. Etter hvert begynte jeg å bli interessert i andre fagområde, som biokjemi, fysikk, biologi, medisin, botanikk, filosofi, kunst. Det at jeg ikke lenger var fornøyd med kroppen, hadde sikkert litt med saken å gjøre, men samtidig fryktet jeg at det å bare akseptere ikke var bra for kroppen. Ville det ikke være sunnere å kombinere fysisk aldring med vedlikeholdstrening?

Jeg vil gjerne takker Frederike S. – det å møte henne var et øyeblikk av inspirasjon i livet på den tiden. Uten slike små øyeblikk av gleder er det tungt å stå gjennom prosjekt som krever mye innsats og energi.