Vann, klima og dyrevelferd 🇳🇴
Vann, klima og dyrevelferd – En stille forbindelse
Noen ganger, når jeg finner roen mellom to åndedrag, tenker jeg på vann. Det er merkelig – vi tar det som en selvfølge, selv om det er grunnlaget for alt liv på jorden. Som den viktigste væsken kaller vi det ofte «det blå gullet». Hydrologen Malin Falkenmark kalte vannets kretsløp for «biosfærens blodomløp». Et treffende bilde, synes jeg, for vann strømmer gjennom alt – gjennom oss, gjennom jorden, gjennom tid og rom.
Vi mennesker består av omtrent 70 % vann. Det er vårt livseliksir, grunnlaget for biologiske prosesser, men også for vår kulturelle og økonomiske utvikling. Uten vann ville det ikke vært jordbruk, ingen skoger, ingen blomstrende landskap. Likevel merker vi at det sakte glipper unna oss.
Klimaendringene endrer vannets kretsløp. Økende temperaturer får isbreer til å smelte, elver tørker ut, og nedbør blir mer uforutsigbart. I noen deler av verden kan varmen være velkommen, men for mange betyr det slutten på stabilitet. Jordbruket lider, og dermed vår matsikkerhet. Det er som om vi har mistet balansen som tidligere holdt oss oppe.
Et annet blikk på ressurser
Hos Prohelse prøver vi å møte denne endringen – ikke med store ord, men med små, konkrete steg. Våre arktiske teer er et eksempel på dette. Vi vet at ingenting er uendelig, og behandler plantene vi arbeider med med respekt.
Det som fascinerer meg spesielt, er hvordan kretsløp kan lukkes når man betrakter ting mer bevisst. De grove restene av teplantene som ikke kommer med i produktene våre, gir vi videre – til dyr som kan bruke dem som grovfôr.
Fra dette eksperimentet oppstod en stille harmoni. Geitene som spiste disse plantene, holdt seg friskere, melken deres smakte rikere, og bruken av antibiotika, som ofte er nødvendig i dyrehelse, ble overflødig. Restene fra medisinplantene bidrar til dyrenes naturlige helse. Geitene elsker urter – kanskje fordi de instinktivt kjenner at disse plantene fremmer helsen deres. Det var som om alt vi la inn, kom tilbake i en annen form – roligere, renere, mer harmonisk.
Hver gang jeg møter geitene, hilser jeg dem med: «God dag, mine damer! Har dere det bra, eller er det noe som plager dere? Da skal vi få orden på det igjen.» Jeg vet at de ikke forstår ordene mine, men jeg tror de føler intensjonen bak. Og kanskje er det nettopp denne respekten – dette øyeblikket av stillhet – som gjør forskjellen.
Det kan virke som en liten ting. Men jeg husker en scene på en geitegård i Misvær, der vi prøvde dette. Dyrene spiste restene, og noe ved det bildet – geiter som rolig tygger i den kalde luften – viste meg at endring ikke alltid må være stor for å være virkningsfull.
En lekse i forbindelse
Til slutt er det samspillet mellom vann, klima og dyrevelferd som lærer oss å tenke nytt. Ikke i store sprang, men i små gester. Det handler ikke om å redde verden, men om å gjøre verden litt bedre – for oss, for dyrene, for naturen.
Kanskje, hvis vi ser nøye etter, finner vi harmoni på de mest uventede steder. På en eng hvor geiter fredelig tygger. I en vanndråpe som glitrer i sollyset. Eller i erkjennelsen av at alt henger sammen.
Takknemlighet i flyt
Verden forandrer seg. Men kanskje ligger svaret ikke i å frykte forandring, men i å følge den. Vann, klima, dyrevelferd – de er ikke isolerte temaer. De er en del av en stor fortelling, og vi alle skriver våre små kapitler i den.
Takk, Knut-Inger og Katrine Johansen og Misvær-geitene, for motet, kjærligheten og respekten som fulgte vårt eksperiment. I dag har det blitt et fôringsrituale for geitene deres – et stille vitnesbyrd om hvordan små forandringer kan skape store resultater.
