Mjødurt (Filipendula ulmaria) er gjennom århundrer beskrevet i europeisk folkemedisin i ulike sammenhenger.
Historiske kilder nevner blant annet bruk i forbindelse med revmatiske plager og urinsyregikt, der planten tradisjonelt ble anvendt for å øke urinmengden.

Blomster og unge blader av mjødurt ble bearbeidet til te, og i historiske overleveringer ble det tillagt vanndrivende, betennelsesdempende og antireumatiske egenskaper.
Disse tilskrivningene bygger på erfaringsbasert kunnskap fra tidligere generasjoner og det medisinske forståelsesgrunnlaget i sin tid.

Ved siden av folkemedisinsk bruk hadde mjødurt også en plass i dagliglivets kultur.
På grunn av sitt aromatiske preg ble planten tradisjonelt brukt til å smaksette drikker som øl, mjød og vin, samt i søte og fruktbaserte tilberedninger.
Smaken ble beskrevet som mild, blomsteraktig og lett sødmefull.

Fra et plantekunnskapelig perspektiv er mjødurt også dokumentert på grunn av bestemte grupper av innholdsstoffer, blant annet ellagitanniner og andre polyfenoliske forbindelser, som tidlig var gjenstand for botaniske observasjoner.

De beskrevne historiske anvendelsene og innordningene gjenspeiler kunnskapen og praksisen i sin tid.
De utgjør ingen påstand om dagens anvendelse eller virkning.

I dagens kontekst

MEADOW står for en samtidstilnærming til planter, der kunnskap, opprinnelse og bearbeiding står i sentrum.
Det handler ikke om raske effekter, men om bevisst utvalg og en tilbakeholden bruk av plantebaserte råvarer.

I en tid der mange produkter defineres gjennom virkning og nytte, forstås MEADOW som en enkel urtebasert tilberedning med klar opprinnelse.
Sammensetning, bearbeiding og anvendelse er holdt transparente.

MEADOW er ikke ment som erstatning for medisinske eller terapeutiske anvendelser.
Det er en urtete som har plass i hverdagen – uten å love noe.

Meadowsweet has been described in European folk medicine for centuries in various contexts.
Historical sources mention use in connection with rheumatic complaints and gout, where the plant was traditionally associated with increased urine output.

Flowers and young leaves were prepared as tea, and historical accounts attributed diuretic, anti-inflammatory, and antirheumatic properties to these preparations.
These attributions are based on experiential knowledge passed down through earlier generations and the medical understanding of their time.

Beyond folk medicine, meadowsweet also held a place in everyday culture.
Due to its aromatic profile, the plant was traditionally used to flavor beverages such as beer, mead, and wine, as well as sweet and fruit-based preparations.
Its taste was described as mild, floral, and lightly sweet.

From a botanical perspective, meadowsweet is also documented due to certain groups of constituents, including ellagitannins and other polyphenolic compounds, which were early subjects of botanical observation.

The historical uses and classifications described reflect the knowledge and practices of their time.
They do not constitute any claim regarding present-day use or effect.

Context Today

MEADOW represents a contemporary approach to plants, placing knowledge, origin, and processing at the center.
The focus is not on rapid effects, but on conscious selection and restrained use of plant-based raw materials.

At a time when many products are defined by effect and utility, MEADOW is understood as a simple herbal preparation with clear origin.
Composition, processing, and preparation are kept transparent.

MEADOW is not intended as a substitute for medical or therapeutic applications.
It is an herbal tea that has a place in everyday life — without making promises.